torsdag 21. januar 2010
fredag 8. januar 2010
Retorikk av "DEN DIGITALE DIMENSJON"
DEN DIGITALE DIMENSJON
Pedagogenes møte med teknologiutviklingen
Ola Erstad
Forskningsleder
Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU)
Innledning
Jeg har lest en artikkel som sier noen om hvordan lærere møter den digitale utviklingen. Samsvarer forfatters syn på dette med min egen overbevisning? Dette er noe jeg vil prøve å svare på i denne teksten.
Bakgrunn
Jeg går på Praktisk Pedagogisk Utdanning, og som et ledd i dette skal vi i faget ”digitale verktøy i didaktikken” skrive en retorisk analyse av en pensumartikkel. Jeg har valgt teksten ”Den digitale dimensjon – pedagogenes møte med teknologiutviklingen”. Denne teksten ble valgt helt tilfeldig, og etter å ha lest artikkelen sitter jeg igjen med mange synspunkt om teksten.
Jeg oppfatter forfatter som noe ”gammeldags” i sin tenkemåte. Jeg forstår hans synspunkter, og kan til dels si meg ening i mye, men måten han fremlegger sine synspunkter og sin argumentasjon er jeg ikke enig i. Jeg sitter igjen med at internett som verktøy i didaktikken blir et ”onde”. Noe som er et forstyrrende element, og som verken lærere eller elever, i forfatters undersøkelser, vil ha.
Budskap
Forfatter mener utviklingen innen den digitale teknologi kan få konsekvenser for alle sider ved lærerrollen og lærerutdanningen. Fra diskusjoner om kunnskap, dannelse og demokrati, til forholdet mellom lærere og elever. Forfatter tar opp problemer med den nye teknologien hvor lærerne kan miste noe av sin ”gamle” rolle. Han sier den tradisjonelle lærerollen er på vei ut. Han mener tendensene går mot et skifte fra lærersentrert undervisning, til at læreren blir mer en veileder.
Påstand A
Gjennom teksten tar forfatter et historisk tilbakeblikk på hvordan lærere har stilt seg til forandring gjennom tiden. Forfatter skriver at i møte med teknologien har det vært en tendens at lærerne signaliserer usikkerhet.
Bevis A1
Forfatter henter frem at mange pedagoger hevder at teknologiutviklingen er et utrykk for et kaldt og upersonlig menneskesyn.
Bevis A2
Han skriver videre at enkelte pedagoger mente at den teknologiske utvikling ville true med å kolonisere vår kultur.
Bevis A3
Utdanningssystemet burde i en slik sammenheng være fri for bruk av teknologi, nettopp fordi den i så stor grad preget resten av samfunnet. Utdanningssystemet skulle være et frirom hvor det humanistiske ideal og den menneskelige logikk kunne dyrkes i forhold til tingenes, medienes og teknologiens tyrrani.
Gjennom disse tre bevisene mener jeg tydelig at forfatter av teksten henter frem litteratur som bygger opp om hans egen oppfattning om det digitale inntoget i skolen.
Påstand B
Siste del av artikkelen handler om de nye handlingsrommene teknologien kan åpne for. I denne delen bruker forfatter bl.a. et eksempel fra et prosjekt han selv var med i. Prosjektet var i samtråd med å skape nye rammer for prosjektarbeid. I prosjektet skulle en VK1 klasse i historie, gå i dybden på ”vikingetiden”. Temaet var dekt med bare et par sider i læreboken deres, så prosjektet gikk ut på å la elevene få bruke CD-rom, internett, bruke telefon og faks og ha muligheten til å kontakte en professor ved UIO, for å skaffe seg mer informasjon om temaet.
I denne undersøkelsen, som forfatter drar mye av sin slutning for hele artikkelen på, kommer det frem at elevene ikke ønsket forandring i undervisningen. Læreren føler også sin rolle bli utsatt og i begynnelsen av prosjektet er han i villrede om hvor han skal plassere seg i denne nye prosessen. Men samtidig kommer det frem at den nye måten å jobbe på gir lærer en ny tilfredsstillelse som lærer. Jeg mener forfatter her drar legger for stor vekt på de poengene han selv er enig i. Kunne det være at elevene ikke likte denne måten å jobbe på pga de følte læreren ikke kunne være til mer hjelp for dem? Kunne det være at de nettadressene læreren hadde plukket ut ikke var gode nok?
Bevis B1
Elevene synes det var kjedelig å bruke CD-ROM fordi det ble mer snakk om å klippe ut det de trengte og lime det inn i sitt eget dokument. Det samme gjaldt en del av det de fant på nettet. Ellers kastet de bort mye tid på å søke på nettet.
Bevis B2
Lærerens erfaringer med å delta i et slikt prosjekt var blandede. I begynnelsen ble han veldig i
villrede om hvilken rolle han egentlig skulle ha når elevene syntes å greie seg bra i sine
grupper. Læreren var på et tidspunkt også usikker på sitt eget forhold til eksperten fra universitetet og om han ville bli overkjørt eller avslørt i forhold til elevene om sin kompetanse.
Bevis B3
Han nedtonet derfor overfor elevene at han visste alt om dette emnet, at de måtte utnytte de ressursene de nå hadde til rådighet, men at hans rolle ble viktig som veileder og dialogpartner overfor elevene samtidig som han måtte sørge for å gi elevene en kritisk vurderingsevne om de ulike kildene som de forholdt seg til. I etterkant signaliserte denne læreren et ønske om økt samarbeid med andre lærere på skolen om slike prosjekt og at de kunne støtte hverandre slik at han slapp å føle seg alene. Oppfølgingen av elevene på denne måten krevde mer av han som fagperson enn han var vant med som tradisjonell kunnskapsformidler, noe som også gav han mer tilfredsstillelse som lærer. Fra å være skeptisk i utgangspunktet hadde han nå fått en økt grad av trivsel på egne vegne og så større utfordringer for seg selv som lærer
Motargument
Jeg ser poengene hans. Mye av de problemene som forfatter fremstiller i teksten fra 2001, er like aktuelt i dag når vi står midt i teknologiens høyalder. Lærerens følelse av å miste kontakten med elevene, miste kontrollen over hva som skjer i klasserommet, og det å håndtere mer eller mindre kaotiske tilstander når elevene slippes løs med datamaskiner og internett. Alle disse ”problemene” kjenner jeg meg igjen i etter min korte tid i praksis.
Men jeg mener at inntoget av bærbare PC-er til alle elever i VGS ikke bare byr på mange problemer, men også mange muligheter. Jeg mener forfatter har et for snevert syn på hva teknologien kan gjøre for undervisningen, og fokuserer heller for mye på hvilke problemer det skaper for lærerne.
Avsluttning
Jeg kan si meg enig i at læreren vil bli mer en veileder for elevene i fremtiden, men samtidig er det læreren som sitter med kunnskapen om det spesifikke pensumet. Selv om elevene kan overgå lærer med tanke på det digitale i undervisningen, er det vår jobb som lærer å se bak alle ”finnesser”. Eks. kan man bli blindet av en flott Power-Point med flotte bilder og effekter, men som lærer skal man se det fagdidaktiske. Har eleven lære det han skulle, viser han at han forstår pensum. Jeg mener dette vil bli en av de sentrale oppgavene til læreren, egentlig slik den alltid har vært, bare tilslørt i en mer teknisk versjon.
Pedagogenes møte med teknologiutviklingen
Ola Erstad
Forskningsleder
Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU)
Innledning
Jeg har lest en artikkel som sier noen om hvordan lærere møter den digitale utviklingen. Samsvarer forfatters syn på dette med min egen overbevisning? Dette er noe jeg vil prøve å svare på i denne teksten.
Bakgrunn
Jeg går på Praktisk Pedagogisk Utdanning, og som et ledd i dette skal vi i faget ”digitale verktøy i didaktikken” skrive en retorisk analyse av en pensumartikkel. Jeg har valgt teksten ”Den digitale dimensjon – pedagogenes møte med teknologiutviklingen”. Denne teksten ble valgt helt tilfeldig, og etter å ha lest artikkelen sitter jeg igjen med mange synspunkt om teksten.
Jeg oppfatter forfatter som noe ”gammeldags” i sin tenkemåte. Jeg forstår hans synspunkter, og kan til dels si meg ening i mye, men måten han fremlegger sine synspunkter og sin argumentasjon er jeg ikke enig i. Jeg sitter igjen med at internett som verktøy i didaktikken blir et ”onde”. Noe som er et forstyrrende element, og som verken lærere eller elever, i forfatters undersøkelser, vil ha.
Budskap
Forfatter mener utviklingen innen den digitale teknologi kan få konsekvenser for alle sider ved lærerrollen og lærerutdanningen. Fra diskusjoner om kunnskap, dannelse og demokrati, til forholdet mellom lærere og elever. Forfatter tar opp problemer med den nye teknologien hvor lærerne kan miste noe av sin ”gamle” rolle. Han sier den tradisjonelle lærerollen er på vei ut. Han mener tendensene går mot et skifte fra lærersentrert undervisning, til at læreren blir mer en veileder.
Påstand A
Gjennom teksten tar forfatter et historisk tilbakeblikk på hvordan lærere har stilt seg til forandring gjennom tiden. Forfatter skriver at i møte med teknologien har det vært en tendens at lærerne signaliserer usikkerhet.
Bevis A1
Forfatter henter frem at mange pedagoger hevder at teknologiutviklingen er et utrykk for et kaldt og upersonlig menneskesyn.
Bevis A2
Han skriver videre at enkelte pedagoger mente at den teknologiske utvikling ville true med å kolonisere vår kultur.
Bevis A3
Utdanningssystemet burde i en slik sammenheng være fri for bruk av teknologi, nettopp fordi den i så stor grad preget resten av samfunnet. Utdanningssystemet skulle være et frirom hvor det humanistiske ideal og den menneskelige logikk kunne dyrkes i forhold til tingenes, medienes og teknologiens tyrrani.
Gjennom disse tre bevisene mener jeg tydelig at forfatter av teksten henter frem litteratur som bygger opp om hans egen oppfattning om det digitale inntoget i skolen.
Påstand B
Siste del av artikkelen handler om de nye handlingsrommene teknologien kan åpne for. I denne delen bruker forfatter bl.a. et eksempel fra et prosjekt han selv var med i. Prosjektet var i samtråd med å skape nye rammer for prosjektarbeid. I prosjektet skulle en VK1 klasse i historie, gå i dybden på ”vikingetiden”. Temaet var dekt med bare et par sider i læreboken deres, så prosjektet gikk ut på å la elevene få bruke CD-rom, internett, bruke telefon og faks og ha muligheten til å kontakte en professor ved UIO, for å skaffe seg mer informasjon om temaet.
I denne undersøkelsen, som forfatter drar mye av sin slutning for hele artikkelen på, kommer det frem at elevene ikke ønsket forandring i undervisningen. Læreren føler også sin rolle bli utsatt og i begynnelsen av prosjektet er han i villrede om hvor han skal plassere seg i denne nye prosessen. Men samtidig kommer det frem at den nye måten å jobbe på gir lærer en ny tilfredsstillelse som lærer. Jeg mener forfatter her drar legger for stor vekt på de poengene han selv er enig i. Kunne det være at elevene ikke likte denne måten å jobbe på pga de følte læreren ikke kunne være til mer hjelp for dem? Kunne det være at de nettadressene læreren hadde plukket ut ikke var gode nok?
Bevis B1
Elevene synes det var kjedelig å bruke CD-ROM fordi det ble mer snakk om å klippe ut det de trengte og lime det inn i sitt eget dokument. Det samme gjaldt en del av det de fant på nettet. Ellers kastet de bort mye tid på å søke på nettet.
Bevis B2
Lærerens erfaringer med å delta i et slikt prosjekt var blandede. I begynnelsen ble han veldig i
villrede om hvilken rolle han egentlig skulle ha når elevene syntes å greie seg bra i sine
grupper. Læreren var på et tidspunkt også usikker på sitt eget forhold til eksperten fra universitetet og om han ville bli overkjørt eller avslørt i forhold til elevene om sin kompetanse.
Bevis B3
Han nedtonet derfor overfor elevene at han visste alt om dette emnet, at de måtte utnytte de ressursene de nå hadde til rådighet, men at hans rolle ble viktig som veileder og dialogpartner overfor elevene samtidig som han måtte sørge for å gi elevene en kritisk vurderingsevne om de ulike kildene som de forholdt seg til. I etterkant signaliserte denne læreren et ønske om økt samarbeid med andre lærere på skolen om slike prosjekt og at de kunne støtte hverandre slik at han slapp å føle seg alene. Oppfølgingen av elevene på denne måten krevde mer av han som fagperson enn han var vant med som tradisjonell kunnskapsformidler, noe som også gav han mer tilfredsstillelse som lærer. Fra å være skeptisk i utgangspunktet hadde han nå fått en økt grad av trivsel på egne vegne og så større utfordringer for seg selv som lærer
Motargument
Jeg ser poengene hans. Mye av de problemene som forfatter fremstiller i teksten fra 2001, er like aktuelt i dag når vi står midt i teknologiens høyalder. Lærerens følelse av å miste kontakten med elevene, miste kontrollen over hva som skjer i klasserommet, og det å håndtere mer eller mindre kaotiske tilstander når elevene slippes løs med datamaskiner og internett. Alle disse ”problemene” kjenner jeg meg igjen i etter min korte tid i praksis.
Men jeg mener at inntoget av bærbare PC-er til alle elever i VGS ikke bare byr på mange problemer, men også mange muligheter. Jeg mener forfatter har et for snevert syn på hva teknologien kan gjøre for undervisningen, og fokuserer heller for mye på hvilke problemer det skaper for lærerne.
Avsluttning
Jeg kan si meg enig i at læreren vil bli mer en veileder for elevene i fremtiden, men samtidig er det læreren som sitter med kunnskapen om det spesifikke pensumet. Selv om elevene kan overgå lærer med tanke på det digitale i undervisningen, er det vår jobb som lærer å se bak alle ”finnesser”. Eks. kan man bli blindet av en flott Power-Point med flotte bilder og effekter, men som lærer skal man se det fagdidaktiske. Har eleven lære det han skulle, viser han at han forstår pensum. Jeg mener dette vil bli en av de sentrale oppgavene til læreren, egentlig slik den alltid har vært, bare tilslørt i en mer teknisk versjon.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)